Lite kunnskap om fornorskinga

Få i Norge kjenner til fornorskinga av minoritetene, viser en ny undersøkelse fra UiT.
https://www.nrk.no/kvensk/bare-en-av-ti-kjenner-til-fornorskningen


 

Stedsnavninnsamling

Det er midler igjen på statsbudsjettet for i år til stedsnavninnsamling, en ordning som forvaltes av Språkrådet. Historielag og andre som har interesse og kapasitet til et slikt prosjekt i sitt område, bør se nøyere på veiledningen her: https://www.sprakradet.no/stedsnavninnsamling

Skogfinske stedsnavn er nå nevnt spesielt i utlysingsteksten etter at vi klaget på usynliggjøring. Vi håper dette er et arbeid som kan komme i gang i bygdene vest for Glomma – dette er jomfruelig mark!

Fornorskingspolitikken

(Innsendt) 

Som et ledd i fornorskninga ønsket myndighetene at skogfinnene skulle bli til nordmenn. Finsk, kvensk og samisk språk, kultur og identitet skulle vike for det store nasjonsbyggingsprosjektet.

 Skolen hadde en sentral rolle i arbeidet med å «gjøre finner til folk», og holdningene i samfunnet gjorde det nok heller ikke så lett å være skogfinsk. Rasebiologiske undersøkelser som tok sikte på å bevise at finnene var et underlegent folk, speiler holdningene som var knyttet til skogfinsk identitet og kultur tidlig på 1900-tallet.

Styreleder: Rune Hernes Bjerke. E-post: styrepost@skogfinneforeningen.no. Bank: 9365.31.95271 eller VIPPS 662508. PERSONVERN.