Ja, dette var et slags refreng blant representantene som hadde ordet på Stortingets talerstol 12. november. Da ble innstillingen fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen tatt opp til ordskifte og votering. Alle partier – med unntak av Frp – stilte seg bak unnskyldningen som var komiteens anbefalte vedtak nr. 1.
Da Kontroll- og konstitusjonskomiteen skulle konkludere, delte komiteen seg; et flertall bestående av alle partier med unntak av Frp kom med en tilråding om et vedtak i 17 punkter, et mindretall bestående av SV, Rødt, Venstre og MDG ønsket et vedtak i 74 punkter med et tillegg fra SV, Venstre og MDG på to punkter, og til slutt Frps solo-forslag. Voteringen bød ikke på overraskelser, og flertallsforslaget fikk tilslutning.
Skogfinneforeningen er godt tilfreds med at våre forslag knyttet til endringer i navneloven og automatisk fredning av kulturminner så å si er tatt direkte inn i vedtaket, se nedenfor. Vi vil også arbeide videre for at satsingen på et nasjonalt kompetansesenter ses i sammenheng med et oppgradert Norsk Skogfinsk Museum. I likhet med flere av dem som tok ordet på Stortingets talerstol, mener Skogfinneforeningen videre at det er viktig at nåværende og kommende regjeringer blir forpliktet til å rapportere på oppfølgingen av forsoningsvedtakene. Det skulle egentlig bare mangle – myndighetene har allerede en rapporteringsforpliktelse knyttet til de nasjonale minoritetene gjennom Europarådets rammekonvensjon.
Skogfinneforeningens representanter fulgte dialogmøtene i lavvoen foran Stortinget og debatten i stortingssalen, og styret er klare for å bidra til neste kapittel i historien om sannhet og forsoning.
Slik lyder Stortingets vedtak:
I
Stortinget vil formidle sin dypeste beklagelse for de overgrep fornorskingspolitikken innebar for samer, kvener/norskfinner og skogfinner. Med dette ber Stortinget om unnskyldning for tidligere stortings aktive rolle i fornorskingspolitikken, og erkjenner ansvar for denne politikkens konsekvenser for grupper og enkeltindivider.
II
Stortinget ber regjeringen utrede en organisering av et nasjonalt kompetansesenter om fornorskingspolitikk og urett, med ansvar for forskning, dokumentasjon, formidling og forsoningsarbeid. Arbeidet må bygge videre på eksisterende kompetanse-, forsknings- og formidlingsmiljøer og gjøres i tett dialog med samiske, kvenske/norskfinske og skogfinske miljøer.
III
Stortinget ber regjeringen gjennomgå status for aktive, lokale språk- og kulturarenaer for urfolk og nasjonale minoriteter og vurdere hva som er nødvendig for å sikre slike arenaer stabil drift over tid.
IV
Stortinget ber regjeringen gjennomgå språkopplæringen i samisk og kvensk, og iverksette tiltak for at flere barn skal lære språkene i opplæringsløpet. Samarbeidet mellom språksentre, kommuner, fylkeskommuner og andre relevante aktører innen språkopplæring bør styrkes. I dette arbeidet må hindringer identifiseres og tiltak for rekruttering av samisk og kvensk språkkompetanse til barnehage og skole forbedres.
V
Stortinget ber regjeringen se på de økonomiske rammene for kommuner og fylkeskommuner sitt ansvar for språkutvikling.
VI
Stortinget ber regjeringen raskt komme tilbake til Stortinget med forslag til en nasjonal satsing på gjennomgående språkopplæring for kvensk og samiske språk fra barnehage til voksenopplæring.
VII
Stortinget ber regjeringen aktivt støtte opp under teknologiutvikling og nye undervisningsmuligheter som kan bidra til bedre tilgang på utdanning i og på kvensk og samiske språk, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
VIII
Stortinget ber regjeringen sørge for at kompetansemiljøet rundt det skogfinske museet gis ressurser til å arbeide videre med skogfinnenes språkhistorie.
IX
Stortinget ber regjeringen følge opp Sannhets- og forsoningskommisjonens forslag til tiltak under pilar 3 og komme tilbake til Stortinget med forslag til prioriteringer i statsbudsjettet for 2026.
X
Stortinget ber regjeringen oppfordre nasjonale institusjoner til å etablere tettere samarbeid med samiske, kvenske/norskfinske og skogfinske institusjoner og til å bidra til synliggjøring, ivaretakelse og formidling av samisk, kvensk/norskfinsk og skogfinsk kultur.
XI
Stortinget ber regjeringen ta ansvar for at det etableres en helhetlig forvaltning av kunstverkene Sannhets- og forsoningskommisjonen overleverte til Stortinget, på en slik måte at disse også kan brukes i formidlingen av fornorskingshistorien.
XII
Stortinget ber regjeringen gjennomgå og vurdere endringer i navneloven, slik at etterkommere av urfolk og/eller nasjonale minoriteter lettere kan ta tilbake sin families opprinnelige etternavn.
XIII
Stortinget ber regjeringen utarbeide et forslag til endring i kulturminneloven som sikrer automatisk fredning av kvenske/norskfinske og skogfinske kulturminner i tråd med bestemmelsen for samiske kulturminner.
XIV
Stortinget ber regjeringen ta ansvar for en planmessig oppdatering av offentlig ansattes kunnskap om urfolks og nasjonale minoriteters rettigheter, språk, kultur og tradisjoner.
XV
Stortinget ber regjeringen vurdere effektene av gjeldende virkemiddelapparat og å utforme forpliktende handlingsplaner for å styrke språkene som ble utsatt for fornorsking, med et tilpasset ambisjonsnivå, for henholdsvis levende og utdødde språk.
XVI
Stortinget ber regjeringen om en regelmessig rapportering om utviklingen av kvensk språk etter modell av dagens rapportering for de samiske språkene, og en vurdering av hva som er et hensiktsmessig omfang av en slik rapportering.
XVII
Stortinget ber regjeringen melde tilbake til Stortinget ved fremleggelse av budsjettet hvert år om hvordan arbeidet overfor urfolk og nasjonale minoriteter følges opp i de respektive departementers ansvarsområder. Det skal i tillegg legges frem en helhetlig melding om forsoningspolitikken og status i oppfølgingsarbeidet. Meldingen legges fram for Stortinget en gang i hver stortingsperiode, første gang i 2027.
For flere detaljer, se Stortingets nettside.