I året som kommer vil vi stå overfor et ganske bemerkelsesverdig jubileum. I mai for 200 år siden inntraff noe som få hadde sett for seg: en flokk skogfinner gikk fra grensestrøka til Stockholm og fikk møte selveste kongen i den relativt ferske unionen.
Vi snakker om TOLVMANNAMARSJEN. Og det er såvisst ikke en hvilken som helst fottur.
Slottet har innvilget søknaden fra skogfinneorganisasjonene om å få bruke plassen foran Karl Johan-statuen (Balustradetrappa) til 200-årsmarkeringen for Tolvmannamarsjen 4. mai i år.
Det felles skogfinske flagget ble offentliggjort 29. desember 2022.
Flaggkomitéen sendte ut en pressemelding der de sier:
Kulturminner i utmark var lite utsatt for ødeleggelser før skogsmaskinene ble tatt i bruk for alvor sent på 1970-tallet. Derfor har utmarka blitt lavt prioritert for arkeologiske undersøkelser.
Les kronikken fra forskning.no her
NRK har satt fingeren på et ømt punkt: Miljøkriminalitet i skogene er straffri. I en kommentar til NRK har vi påpekt at også kulturminner er utsatt for ødeleggelse fra skogsdrift.
Les her.
Skogfinneforeningen deltok for første gang på Kontaktforum i Oslo 23.-24. november.
Stortingets Familie- og kulturkomite besøkte Norsk Skogfinsk Museum 11. oktober og fikk seg forelagt den virkelige historien fra prøvelsenes tid: Her ble Kulturdepartementets aktive sabotasje av hovedprosjektet for skogfinnene omsvøpsløst presentert.
Norsk Skogfinsk Museums høringsinnspill til Stortingets kultur- og familiekomite er tydelig på hvilken kritisk situasjon museet settes i dersom det ikke kommer midler til nye stillinger:
Forslaget til statsbudsjett har truffet skogfinnene med et piskesmell. Med åpne øyne foreslår regjeringen å fortsette nedprioriteringen og diskrimineringen av kulturarven til en halv million mennesker: Ikke ei krone til nye stillinger for å berge de store samlingene og fylle det nye skogfinnehuset med kompetanse. Skal museet drives på dugnad?
I et møte 12. september 2022 med Kommunal- og distriktsdepartementets avdeling for urfolk og nasjonale minoriteter, som er statens koordinerende organ for minoritetssaker, la vi bl.a. fram tre resolusjoner – to fra årsmøtet om driftsgrunnlaget for museet og om revitalisering av skogfinsk språk, og en fra folkemøtet i Mjøndalen om automatisk fredning av skogfinske kulturminner eldre enn 1850.