Høring i Kulturkomitéen

27. april holdt kulturkomitéen på Stortinget videohøring om Museumsmeldinga. Foreningen sendte inn høringsnotat og deltok dessuten muntlig i møtet.

Høringsnotat fra Skogfinneforeningen:                  

 Skogfinneforeningen ble stiftet 26. januar 2021 og nærmer seg allerede et hundretalls medlemmer. Foreningens formål er ”å fremme skogfinners identitet, rettigheter og deltakelse som nasjonal minoritet, synliggjøre deres historie og kultur, arbeide for revitalisering av språk, og ellers ta opp saker som er forbundet med dette.”

 Styrking av Norsk Skogfinsk Museum (NSM) er derfor en kjernesak for foreningen.

 Den skogfinskættede befolkningen i Norge er anslått til rundt en halv million mennesker. De har i stor grad vært usynliggjort og uutforsket. Kunnskapsmangelen er skrikende. Det finnes svært lite forskning på denne gruppa og deres historie. Etter mange års strev skal denne nasjonale minoriteten nå endelig få nytt museumsbygg, et ”Skogfinnenes hus” i Svullrya.

 Men det er ikke nok med et hus. ”Skogfinnenes hus” må få et innhold som krever ressurser for å bli det kompetansesenteret minoriteten har behov for. Betydningen av kompetansestyrking og forskning understrekes sterkt flere steder i Museumsmeldinga. Dette har NSM insistert på i mange år, og er noe som Skogfinneforeningen også har påpekt overfor Sannhets- og forsoningskommisjonen. I tolv år har NSM bedt om nye stillinger og påpekt det prekære behovet. Det har resultert i en halv merkantil stilling i år.

 Etter et tiår med sultefôring blir det stadig argumentert med at muséet er for lite både for det ene og det andre. Museet selv anfører om dette:

”Vi føler Kulturrådets museumsvurdering for 2019 sterkt urettferdig når museets størrelse regnes ut fra antall ansatte, og kritikken for manglende oppfølging av oversikt over tilvekst ikke vurderer forholdet mellom samlingenes størrelse og arbeidskapasitet i antall ansatte.”

 NSM er ikke et LITE museum. I norsk sammenheng er det faktisk ganske stort:

Iflg siste museumsstatistikk forvalter NSM 34 800 kulturhistoriske gjenstander, 351 000 fotografier (hvorav en tilvekst på over 10 000 siste år), 8 båter, 151 kulturhistoriske bygninger og 27 andre, 1 teknisk anlegg, 3 kulturlandskap og 2 hageanlegg. Dette skal ivaretas med 4,75 årsverk.

Til sammenlikning: Glomdalsmuseet har samlinger av omtrent tilsvarende størrelse – og ca 30 årsverk!

”Museets svært beskjedne bemanning på områdene for samlingsforvaltning gjør det umulig å arbeide kontinuerlig med registrering, digitalisering og tilgjengeliggjøring av samlingene. På museet er det bare stillingen faglig rådgiver som har dette arbeidsområdet, i tillegg til at denne stillingen også dekker det meste av den faglige virksomheten ellers ved museet, bl.a. også faglig ledelse av håndverkerne, og i tillegg ansvar for museets hjemmeside og nettbutikk, og arbeidet med museets privatarkivsamlinger som teller nærmere 600 enkeltarkiver. De siste 12 år er det i budsjettene lagt inn søknad om tilskudd til ny stilling for å kunne sikre overlapping i kunnskapene om samlingene. Faglig rådgiver har arbeidet sammenhengende med museet siden 1973, og er den som kjenner samlingene på alle sektorer. I 2021 fyller han 70 år. Uten overlapping, med ny ansatt person, vil det medføre at svært mye kunnskaper og oversikt går tapt.”

 Med utvidet ansvarsområde vestover på Østlandet etter hvert som helheten og omfanget av migrasjons- og bosettingsmønster trer tydeligere fram, vil det åpenbart være behov for et krafttak for å unngå at ansvaret for kunnskapsutvikling,  samlingsbevaring og formidling rett og slett krakelerer. NSM kjøres på et sparebluss så lite at det nesten ikke er til å få øye på. Hvordan skal museet kunne ivareta kulturminnene vestover i Innlandet, Viken og Oslo uten et mannskap med museumsfaglig kompetanse, uten forskningsstatus, uten et formidlingsapparat og uten teknisk og merkantil bemanning på forsvarlig nivå?

 I meldinga lanserer departementet et løft for denne sektoren ved å opprette et titalls stipendiatstillinger som skal spres utover. En av disse må øremerkes Norsk Skogfinsk Museum for å sikre at det skjer en kunnskapsoverføring før nåværende ansatte forsvinner.

Vi har ikke all verdens tid å gjøre det på, men ett sted må man begynne – og å få etablert en akademisk stilling som en begynnelse på utviklingen av museet til en forskningsbasert ressurs for den skogfinske minoriteten vil kunne bli en slik begynnelse.

 

Her kan dere høre våre muntlige kommentarer: