Våre forsoningsforslag til Kommisjonen

Rune i Hurdal

Leder Rune H. Bjerke presenterte våre forsoningsforslag til Sannhets- og forsoningskommisjonen på deres siste offentlige møte i Hurdal 23. september 2022.

 

INNLEGG PÅ ÅPENT MØTE I REGI AV SANNHETS- OG FORSONINGSKOMMISJONEN

Hurdal, 23. september 2022

 

På vegne av Skogfinneforeningen takker jeg for at kommisjonen har tatt initiativ til et åpent møte med skogfinnene i innspurten av innsamlingsarbeidet.

Skogfinneforeningen ble stiftet i januar i fjor, blant annet inspirert av at kommisjonen var i gang med sitt arbeid. Som mange vil kjenne til, har vi blant annet ønsket å belyse at det har eksistert finnebosetninger over store deler av Østlandet. Vi setter derfor pris på at dette møtet er lagt til Hurdal, som er gammel finnemark.

Dette møtet dreier seg om relasjonen mellom storsamfunnet og en nasjonal minoritet. Når kommisjonen skal levere sin rapport neste år, skal de også foreslå tiltak for videre forsoning. Skogfinneforeningen fremmer følgende forslag til tiltak:

Forskning og formidling

I en resolusjon ba vårt første årsmøte Stortinget om å «sørge for at Norsk Skogfinsk Museum snarest blir sikret et så romslig driftsgrunnlag at institusjonen kan oppfylle sitt formål som kjerneinstitusjon for skogfinnene som nasjonal minoritet». Det kunne være ønskelig å få gradvis utvidet finansierings­grunnlaget med flere fylker og kommuner, for å styrke eierskapet til Skogfinnenes hus i alle skogfinnedistriktene. Det nye huset må bli et nasjonalt kultur- og kunnskapssenter som favner hele den skogfinske minoriteten. Da er det viktig at det bygges ut for dette formålet – et senter for forskning og formidling som styrkes akademisk og museumsfaglig gjennom å bli tilført de stillingene som er nødvendige.

Språk

Vi ønsker oss et prosjekt for å skape nytt liv rundt språket – berge det som berges kan, og ta med det som er bevart inn i nye sammenhenger. Professor Trond Trosterud ved UiT setter i et notat opp to modeller. For vårt styre ser den enkle, «rituelle» modellen ut som et rimelig startsted, ettersom den innebærer styrking av en begrenset prosess som allerede har pågått lenge. Det ligger også sterke forsoningselementer i arbeidet med navneloven og bruk av skogfinske slektsnavn.

Da gjelder det bare å skape et fagmiljø som kan systematisere dette og drive det framover. En stipendiatstilling knyttet til en utdanningsinstitusjon vil kunne utnytte ressurser som allerede finnes i det skogfinske miljøet og styrke pågående prosesser rundt språk, men trenger finansiering og kompetanse. En kan gjerne la seg inspirere av kvenene og ha som ambisjon at dette skal munne ut i et skogfinsk institutt. Et slikt språkprosjekt har nødvendigvis et langsiktig perspektiv, men viljen til å skape en faglig ramme rundt prosjektet finnes allerede i Språkrådet.

Kulturminner

Infrastrukturprosjekter, f.eks. innenfor kraftforsyning, og industriell skogsdrift truer kulturminner mange steder i landet. Disse må snarest sikres bedre vern, uten at en skal trenge å danne lenkegjenger i skauen. Vi mener at skogfinnene må kunne forvente noe på linje med det vernet som er gitt samiske kulturminner eldre enn 1917. Arbeidet med en ny kulturmiljølov pågår, og et innspill fra Skogfinneforeningen om automatisk fredning av skogfinske kulturminner eldre enn 1850 er på vei til utvalget.

Mange blir overrasket over å høre at de har finnehistorie i eget lokalmiljø. Det gjelder så vel enkeltpersoner som historielag og lokalt styre og stell. Å spre denne kunnskapen – være seg i skoleverket, på bygdetun, lokalhistoriske møter eller gjennom skilt og oppslag – vil bidra til økt forståelse og anerkjennelse. Dette er også forsoningstiltak som kan etablere tillit i det gamle samspillet mellom «folk og finn» og skape en ny stolthet.

Vi som har valgt å være fotsoldater mener at dette er generelle momenter som alle burde kunne enes om, og ser fram til den endelige rapporten fra kommisjonen. For vi er fredens folk – men, som Kjersti Ericsson skriver:

 

By oss ikke noe smått

noe halvt

Be oss ikke ta til takke!

Vi kommer her

med gløden fra alle bålene i oss

svien fra alle slagene

og støvletrampene mot hjertet

med sulten i de ulevde livene

og den forferdelige heten

i vår aldri gjengjeldte kjærlighet

Stå ikke i veien for oss

når vi kommer til å vende jorda

med voldsomme spatak

når vi kommer til å dyrke den på vårt vis.

Stå ikke i veien for oss

for vi eier morgendagen!

 

 

For Skogfinneforeningen,

Rune Hernes Bjerke

leder