Bli medlem!

 

  

 

 

 

 

Sommertur gjennom Nordmarka

Lunner historielag setter opp en busstur gjennom store deler av Nordmarka 26. august. Gunnar Sannerud har laget en beskrivelse av turen og stoppestedene.

Historielagets Nordmarkstur 2022.
Litt bakgrunnsinformasjon vedrørende turen den 26 august.
Planlagt kjørerute:
Kjørerute Nordmarka
Grunnet ras i veien mellom Almedalsputten og Gjerdingen, må det kjøres en liten omvei via Karidalen og Snøploghøgda
På vår Nordmarkstur skal vi innom 4 av de gamle fylkene, dvs Oppland, Buskerud, Oslo og Akershus!
 
Nordmarka – Historikk
Søndre del av Nordmarksgodset. omtrent fra Sandungen og sydover, var i tidligere tider et Kirkegods. I 1537 (Reformasjonen) ble den overtatt av Danskekongen.
Kongen trengte imidlertid penger. Penger ble lånt av rikfolk mot pant i eiendommene. Imidlertid kunne ikke Kongen betjene lånet, og i 1649 ble eiendommene overtatt av henholdsvis Johan Garmann (Nordmarksgodset) og Morten Lauritzen (Sørkedalsgodset)
Nordmarksskogen ble på 1700 tallet videre utvidet nordover ved blant annet oppkjøp av Spålsskogen og Katnosa skog.
Den Nordlige delen av Nordmark, blant annet langs kjøreruta fra Stryken til Snøploghøgda
solgte Kongen i 1668 til private for 800 riksdalerdaler, men mot rett til å kjøpe det samme området tilbake for den samme summen, noe som også ble gjort på et senere tidspunkt.
Området hadde i noen år forskjellige eiere, inntil i 1758, hvor Gran og Jevnaker Almuer overtok.
I 1782 benyttet Kongen sin gjenkjøpsrett, og Allmenningen ble delt opp i div områder (lodd) og solgt på auksjon. Nordmarksgodset og Hakadal Jernverk kjøpte aktuelle områder langs vår kjørerute, noe som innbrakte kongen 18.000 riksdaler
Imidlertid hadde de som allerede hadde etablert seg i aktuelt område, eksempelvis Hadelandbønder og som hadde sine setrer i området, fortsatt full seterrett, beiterett, vedret og uttak av tømmer til egen husbygging, under hele perioden fra salget i 1668.
I tiden etter salget i 1782 førte dette til mange uenigheter mellom eiere og de bruksberettigede vedrørende omfanget av disse rettigheter. Dette resulterte i at en endelig og ny grensegang i 1875 mellom Nordmarksgodset og Hadelandsallmenningen. Det meste av Nordmarksgodset har nå vært i eie av samme familie siden 1737, da Ancher og Hiort overtok eierskapet. Dette betyr i alt 9 generasjoner, med etternavnene Ancher/Anker (2 generasjoner), Wedel Jarlsberg ( 2 generasjoner), og Løvenskiold (5 generasjoner). Grunnen til skifte av etternavn var at det var svigersønner som overtok.
Vi passerer eller stopper på følgende stedet
- Stryken-Innkjøring
- Snøploghøgda
- Gjerdingsdammen
- Østbråten
- Katnosa
- Sandungen
- Sandungskalven
- Hakloa Dam / Lunchpause
- Vest-Hakloa
- Kikut
- Kobberhaugen / middag
- Kikut
- Trehørningen
- Hakadal-utkjøring
 
Vi entrer Nordmarka ved Stryken bom.
Stryken bom
Bomstedet ble flyttet fra Skogvokterboligen til nåværende plassering i 1954. Bommen var manuelt betjent fram til ca1990. Etter den tid har den vært automatisk betjent. Huset ved Bommen er nå utleid til ferieformål, slik som de aller fleste av de tidligere fastboende plassene i Nordmarka er gjort.
 
Snøploghøgda
Snøploghøgda
Her står nå en mere moderne snøplog. Stedet er det høyeste punktet på vår kjøretur. Veien mellom Gjerdingsdammen og Katnosa ble opparbeidet på 1920 tallet. For å holde veien åpen på vinterstid ble opprinnelig en treplog plassert på stedet. Plasseringen ble valgt på veien høyest punkt, slik at hestene som drog plogen skulle unngå motbakker. Det var folk på plassen Østbråten som hadde ansvar for å holde veien åpen.
 
Gjerdingsdammen
Gjerdingsdammen
Vannet i Gjerdingen ble sommeren 2021 nedsenket med nesten 6 meter i forhold til normal vannstand. Grunnen var at vanninntaket ifm vanntunnelen til Daltjuven skulle få ny damluke. I tillegg ble dammen som regulerer vannet nedover Gjerdingselva revet, og en ny dam er bygget. Gjerdingsvannet har så vidt begynt å fylles opp, men det vil nok ta lang tid før vannet er tilbake på normalt nivå.
Den store bygningen ved stedet er den gamle skolebygningen som huset skole i perioden 1919 – 1947
Tidligere funn av en flintkniv, viser at området har hatt besøk av fiskere eller fangstfolk for flere tusen år siden. I forbindelse med nattsenking av vannet i 1912 (også da ble det bygget ny dam) ble det funnet rester av en uthulet furustamme som hadde fungert som båt, typisk laget av skogsfinner. Rester av båten befinner seg på Hadeland Folkemuseum.

I skrivende stund er omtrent alt arbeidet fullført, gjenstår kun noen planeringsarbeider på stedet. En både håper og tror at dette arbeidet er avsluttet innen 26. aug, slik at tilgang til stedet er mulig.
 
Østbråtan
Østbråten
Sannsynlig funn av Finnegraver øverst i «Lykkjehaugen» tyder på bosetning av skogsfinner på 1600 tallet. Plassen ble igjen opparbeidet omkring 1790. Her bodde i sin tid 4 generasjoner Østbråten. Den siste fastboende forlot stedet omkring 1963. Stedet er nå utleid ifm ferieformål.
 
Katnosa
KatnosaOgså en mulig finneplass fra 1600-tallet
Den første bruker vi vet om er Lars Pedersen fra 1790 årene.
I alt 4 generasjoner Katnosa bodde på plassen i 80 år fra 1869
Tidligere lå det en seter like ved, hvor Lunner gårdene Løken, Ulven og Steinerud hadde seterrett.
Ikke lengre fastboende, kun leieboere som benytter stedet til rekreasjon og ferieformål.
 
Sandungen
SandungenSkal ha vært en av de eldste og største plassene i Nordmarka.
Nevnt som finneplass allerede i 1649
I skogbestyrerboligens vedskjul ble Slottets sølv- og gullgjenstander gjemt under krigen.
 
Sandungskalven
Sandungskalven
Også en gammel plass. Mulig at det opprinnelig lå en finneplass i nærheten
Plassen ble opparbeidet av Ingvald Nilsen i 1830 årene
I tidligere tider gikk stedets barn på omgangsskole, så langt vekk som til eksempelvis Elgstøa.
Konfirmasjonsforbredelser/Konfirmasjon medførte at stedets ungdom måtte gå den lange veien helt til Lunner.
 
Dammen ved Hakloa
Hakloa-dammen
Her tar vi en pause/lunsj ved det tidligere forsamlingsstedet ved dammen. Stedet har i tidligere tider vært et kjent forsamlingssted ved anledninger som Sankthansaften og andre festlige anledninger på sommerstid. Her det anledning til å ta en dans på et etter hvert skrøpelig dansegulv.
 
Vest-Hakloa
Vest-Hakloa
Alltid vært en sentral plass i Marka
Forbi stedet gikk den gamle ferdselsveien (kløvvei) mellom Hadeland og Hovedstaden, kalt Bygata. Navnet Hakloa kan ha noe med Hadelendinger å gjøre.
På stedet er det tatt vare på div redskaper som tidligere ble benyttet ifm tømmerfløting, samt den gamle skolebygningen ligger fortsatt langs veien.
 
Kikutstua
Kikut
Kikutstua stod ferdig i 1926, med en senere utvidelse for noen år siden.
Kikutstua er målet for mange skiløpere og andre markabrukere.
Kikutstua tilbyr overnatting. Før den ble bygd fylte naboplassene Bonna og Fyllingen dets plass som overnattingssted for Markas turister.
 
Kobberhaugshytta
Kobberhaughytta
Hytta ble bygget i 1931 av medlemmer av Oslo Turn. Den ble bygget på dugnad og er stort sett ikke forandret senere
Her serveres middag som vil bestå av en viltgryte, og bakst og kaffe til dessert
Dersom noen har en matallergi, vennligst gi en tilbakemelding om det, slik at vi kan gi Serveringsstedet beskjed.
 
Haklokalven
Haklokalven
Fra veien kan vi betrakte Haklovannet og Haklokalven med den fine hengebrua som forkorter gangveien mellom Øst-Hakloa og Vest-Hakloa
Et motiv som ofte blir benyttet, og som for ikke så lenge siden ble benyttet ifm et reklameinnslag på TV.
 
Trehørningen
Trehørningen
Plassen nevnes første gang i 1664, da plassen ble solgt av Kronen. Den kom under Hakadals Jernverk i 1715
Nord for plassen har vi et sted kalt Badstuvika, noe som tyder på at også her har det vært bosetninger av skogsfinner.
 
Hakadals Verk
Utkjørsel Hakadal Verk
Endepunkt for den delen av kjøreturen som ligger i Nordmarka.
Her lå sin tid Hadeland jernverk, med oppstart på 1500 tallet. Jernverket ble nedlagt i 1869.
I starten hentet man jernmalm fra jerngruva på Grua.
Etter en stund gikk gruva på grua tom for jernmalm, og jernmalm måtte hentes fra andre steder.
De var vannet fra Hakadalsfossen som ga kraft til virksomheten.