Skogfinnene dro ganske langt innover i Norge da de først kom til landet. De eldste bosettingene kom i Hurdal/Skrukkelia ca 1630-åra. Det var altså ikke slik at de først slo seg ned nær grensen og deretter gradvis flyttet vestover. Det var for utrygge tider i grensestrøka tidlig på 1600-tallet.
På kartet er de eldste kjente bosettingene markert med rødt, og man ser en sterk konsentrasjon fra Hadeland og sørover mot Drammen. De svarte er boplasser registrert ved Finnemanntallet i 1686. Dette betyr at det har vært et betydelig skogfinsk befolkningsinnslag i det sentrale østlandsområdet for 350 år siden, femti år før manntallet ble ført.
Assimilasjonen var sterkest vestpå, mens området øst for Glomma beholdt svært mange særegne kulturtrekk som gjør at det i dag betraktes som skogfinsk kjerneområde.
Det har vært gjort forsøk på å regne ut hvor mange etterkommere etter skogfinnene som fins i Norge i dag. Et vanlig anslag er at det kan deie seg om ca en halv million mennesker som har skogfinske røtter. Mange av dem vet ikke om det en gang.
