Riksantikvarens åpningstale

geiran

Riksantikvar Hanna Geiran (foto WB) holdt åpningstalen på Finnsamkonferansen i Oslo 4. mars 2022:

Tervetuloa og hjertelig velkommen til Riksantikvaren!

Jeg er glad for at jeg kan få åpne denne konferansen om et viktig tema, og det er flott å kunne ønske dere alle velkommen til direktoratet for kulturmiljøforvaltning i Norge.

Riksantikvaren har ansvar for forvaltning av kulturminner, kulturmiljøer og kulturhistoriske landskap. Som direktorat under Klima- og miljødepartementet er vi en del av miljøforvaltningen i Norge.

Jeg vil også ønske dere velkommen til Oslo, som er den eneste hovedstaden som har hatt en skogfinsk befolkning. Skogfinnene slo seg ned utenfor byen, i Nordmarka og i Sørkedalen, som i dag ligger innenfor Oslos grenser.

Som riksantikvar setter jeg pris på å kunne ønske dere alle velkommen til en konferanse med skogfinske tema. Skogfinnene er en av Norges nasjonale minoriteter. Det er fem grupper i Norge som har denne statusen:  jøder, rom, romani, kvener og skogfinner.

Vi hos Riksantikvaren har som et av våre mål at «Et mangfold av kulturmiljø skal tas vare på som grunnlag for kunnskap, opplevelse og bruk». De senere årene har vi jobbet med å ta vare på kulturminnene til de nasjonale minoritetene.

Riksantikvarens fredningsliste skal gjenspeile hele det norske samfunnet. Men den skogfinske historien var ikke godt representert, for dårlig fortalt og vært lite verdsatt av storsamfunnet.  Derfor har Riksantikvaren siden 2016 arbeidet med skogfinske kulturminner, og etablerte et prosjekt som skulle fokusere på kulturminnene og kulturmiljøene knyttet til våre nasjonale minoriteter. Målet var å gi skogfinske kulturminner varig vern, vise mangfoldet i norsk historie og dermed gjøre vår fredningsliste mer representativ.

Arbeidet har vært organisert som et prosjekt, minoritetsprosjektet, og vi startet med skogfinsk historie. Fokus har vært på å samle kunnskap, frede et utvalg kulturminner, bidra til å løfte oppmerksomheten rundt minoritetenes historie i Norge, og bidra til å oppfylle Norges forpliktelser til den internasjonale rammekonvensjoner om beskyttelse av nasjonale minoriteter, deres språk og kultur.

Men det er utfordringer knyttet til tapt kunnskap og dårlig tilstand på mange av kulturminnene etter minoritetsgruppene i Norge. Det er også få skogfinske kulturminner bevart her i landet. Det fins for eksempel ingen helhetlig gård intakt - med alle bygningene som var typiske for skogfinsk bygningstradisjon. Derfor har vi i fredningsarbeidet vårt valgt ut enkeltbygninger og kulturmiljøer på ulike steder, som samlet sett kan vise den skogfinske byggetradisjonen slik den er bevart i Norge. Det omfatter alt som var typisk for en tradisjonell skogfinsk gård slik den kunne framstå rundt 1900.

Hvert kulturminne eller kulturmiljø som er valgt ut for fredning, synliggjør på denne måten en liten, men viktig del av skogfinnens kultur og historie for å utfylle et større bilde. Vi freder kulturminner som ikke er så store i høyde, lengde eller bredde, men som har stor betydning!

Utvalget kulturminner vi freder er gjort i nært samarbeid med det skogfinske miljøet, som Skogfinske interesser og Norsk Skogfinsk Museum. Vi har hatt et veldig godt samarbeid underveis, og med kunnskapsrike ressurspersoner også. For ikke å glemme eierne av stedene, samt våre gode kollegaer i fylkeskommunene.

Det har vært et poeng for oss at utvalget skal vise geografisk utbredelse. Den skogfinske innvandringen til Norge utover på 1600-tallet fikk stor utbredelse på Østlandet. De fleste finnene som kom bosatte seg i grensetraktene sør i det tidligere Hedmark fylke – i dag kjent som Finnskogen. Det er her den skogfinske bosetningen holdt seg lengst, og hvor det finnes flest skogfinske kulturminner bevart. De fleste kulturminnene som fredes ligger her.

Men den skogfinske bosetningen strakk seg opprinnelig lenger vestover, og helt inn i de tidligere Buskerud og Oppland fylker. I 1686 gjennomførte norske myndigheter en folketelling av alle skogfinner i Norge. Finnemanntallet viser 1.250 finner fordelt på 40 kommuner i sju fylker på Østlandet. For å vise den geografiske utbredelsen til den skogfinske bosetningen slik den var historisk, freder vi også enkelte kulturminner fra tidligere Buskerud, Oppland og Akershus fylker.

Målet om å frede et utvalg kulturminner er viktig i seg selv, men vel så viktig er det hva de fredete kulturminner representerer, hva de forteller oss, hvilken formidlingsverdi de har, og hva det kan bety for den gruppen de historisk sett er knyttet til. Disse sidene er viktige å bidra til for Riksantikvaren. I tillegg gir fredningsarbeidet en unik mulighet for å øke kunnskapen og kompetansen i kulturminneforvaltningen, men også i samfunnet, om feltet.

Samtidig blir det etablert et verdifullt samarbeid mellom ulike deler av forvaltningen, og med fagmiljøer i kunnskapsinstitusjoner og minoritetsgruppene, inkludert ressurspersoner og eiere av kulturminnene.

Riksantikvaren og fylkeskommunene vil altså bevare kulturminner gjennom fredningsvedtak, gi anerkjennelse av det skogfinske som del av vår nasjonale historie, dele kunnskap og øke bevisstheten om den skogfinske minoritetens historie og kulturminner. Underveis i prosjektet har det også blitt restaurert kulturminner for å sørge for at skogfinske kulturminner vi har få igjen av, blir bevart.

Et annet viktig mål er å formidle arbeidet til samfunnet. Riksantikvaren blant annet har laget en podcast om skogfinske kulturminner. Og i vårt årlige magasin «Alle tiders» for 2021 kan man kan lese mer om minoritetsprosjektet og om flere viktige bygningsmiljøer på Finnskogen.

Konferansen har et spennende program. På lørdag vil dere få høre litt mer om arbeidet som Viken fylkeskommune og Byantikvaren i Oslo har gjort med utgangspunkt i Riksantikvarens minoritetsprosjekt, og i Riksantikvarens arbeid med å peke ut kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse.

Et annet tyngdepunkt i programmet er Carl Axel Gottlund og hans opphold på Finnskogen i 1821. Med ungdommelig iver prøvde han å hjelpe skogfinnene, og det vil dere få høre mer om. Der ligger det også en kobling mot Oslo, eller heller Christiania. Den rike Christiania-borgeren Bernt Anker eide mye av Finnskogen på begynnelsen av 1800-tallet. Dette vil det bli anledning til å fordype seg i på Bernt Ankers gamle lystgård, Frogner hovedgård.

Kunnskapsrike foredragsholdere skal dele sin kunnskap gjennom denne konferansen, en stor takk for at dere kan delta.

Til slutt vil jeg minne om at kulturminnevern ikke handler om ting eller objekter, men om å fortelle menneskers historie. Når vi gjør et utvalg av kulturminner som gis vern, gjøres det samtidig et utvalg av hvilke historier som blir videreformidlet til kommende generasjoner. Samlet skal de formidle vår felles nasjonale historie. Og der er den skogfinske historien svært viktig.

Med dette vil jeg ønske dere lykke til med en spennende konferanse!

 

 

Styreleder: Rune Hernes Bjerke. E-post: styrepost@skogfinneforeningen.no. Bank: 9365.31.95271 eller VIPPS 662508. PERSONVERN.