Høringsvaret er sendt til Kulturdepartementet.
Skogfinneforeningen viser til utredningen og vil i det etterfølgende konsentrere sitt høringsinnspill til kapittel 6 – Nasjonale minoriteters musikkliv og særlig pkt. 6.3. og konklusjonene i kapittel 7 – Samisk-, minoritets- og folkemusikk: felles anliggender og muligheter for et levende tradisjonsmangfold, særlig utvalgets anbefalinger i pkt. 7.6.
Skogfinneforeningen setter pris på at utvalget setter lys på nasjonale minoriteter i et eget kapittel i utredningen og ser med forventning frem til det endelige resultatet i praktisk handling for å både dokumentasjon av den skogfinske musikktradisjon og utvikling av denne som en del av det fremtidige «musikklandet».
Med basis i kapittel 6 vil Skogfinneforeningen løfte fram behovet for en systematisk og kvalitetssikret dokumentasjon av den immaterielle skogfinske kulturarven på musikkområdet. Denne høsten åpnet Norsk Skogfinsk museum på Svullrya sitt nybygg, med flere muligheter til forskning og systematisk dokumentasjon av skogfinske musikktradisjoner.
Det er viktig at museet settes i stand til å ivareta denne oppgaven ved å tilføres tilstrekkelig fagkompetanse og kapasitet.
Siden Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport ble fremlagt og Stortingets vedtak 12. november 2024 har oppmerksomheten for skogfinsk kulturarv økt og interessen er større blant utøvere og andre innenfor musikkområdet. Riksscenens satsing på unge talenter innenfor flere kulturområder, «Folk Sessions» er et godt eksempel på dette. I samarbeid med Skogfinneforeningen er det igangsatt et talentutviklingsprogram med bl.a. Stine Bogsveen som skriver og fremfører sanger om og med skogfinske kulturuttrykk, Vegar Vårdal som spiller fele og flere dansere som ivaretar den skogfinske dansetradisjon. Denne musikk/dans-delen av prosjektet viser at vi er inne i en periode med svak rekruttering av unge til dette feltet.
Prosjektet er to-årig og skal bidra til å utvikle utøverne samtidig som skogfinsk musikk- og dansetradisjoner tas vare på og utvikles inn i en ny tid. Prosjektet omfatter også andre kulturuttrykk som f.eks. tekstil og billedkunst. Den forannevnte svake rekrutteringen på musikk/dans-området gir grunn til å vurdere konkrete tiltak for å øke rekrutteringen av unge utøvere.
Denne høsten avviklet KORK i samarbeid med Sinikka Langeland en konsert på Svullrya hvor skogfinsk musikk, med spesielt fokus på kantele og runesanger. Konserten ble også sendt på NRK i to omganger. Med «fullt hus» på Svullrya og den etterfølgende sending er det grunn til tro at dette satte skogfinsk musikk på dagsorden og åpnet for at flere også utenfor det skogfinske miljøet oppdaget det særegne og spesielle ved den skogfinske musikktradisjonen. I konserten ble det også lagt inn et element av felespill og dans. Konserten var den siste i KORK sin satsing på formidling av musikk fra alle de fem nasjonale minoriteter.
Skogfinneforeningen slutter seg til utvalgets konklusjon i kapittel 6.3 om at Skogfinnene står i en særlig sårbar situasjon i det norske musikklivet. Ut over det forannevnte prosjektet og konserten med KORK samt sporadiske fremføringer i forbindelse med konkrete arrangementer er det få spor etter skogfinsk musikk i utdanningstilbud, festivaler eller i Den kulturelle skolesekken.
Et virkemiddel for å øke bevisstheten om og formidlingen av skogfinske musikktradisjoner vil kunne være å øke innslaget av denne musikktradisjonen i Den kulturelle skolesekken også utenfor det tradisjonelle skogfinske området i Innlandet. Etterkommere av skogfinner finnes over hele Østlandet og det er ingen grunn til ikke å formidle denne musikktradisjonen for et publikum som til vanlig ikke ville oppsøkt dette.
En prioritering av festivalstøtte til nettopp festivaler som allerede i dag har skogfinsk musikk som et element, f.eks. Silpo-festivalen og Tolvmannamarkeringen, vil kunne bidra til økt bevissthet blant både utøvere og publikum.
Vi tror også at en økt bevissthet blant utdanningsinstitusjonene på musikkområdet vil kunne bidra til at den skogfinske musikktradisjonen både tas vare på og ikke minst videreutvikles.
Skogfinneforeningen støtter utvalgets anbefalinger i kapittel 7, pkt. 7.6 hvor det foreslås flere tiltak som vil kunne utvikle samarbeidet mellom etablerte miljøer og samiske og minoritetsmiljøer på musikkområdet, og derigjennom løfte frem også denne delen av norsk musikktradisjon i et helhetlig perspektiv.
Avslutningsvis vil igjen understreke at behovet for både dokumentasjon og forskning på skogfinsk musikktradisjon står sentralt i utviklingen og at Norsk Skogfinsk museum er en selvsagt aktør og samarbeidspartner i dette arbeidet, i nært samarbeid med dagens og fremtidens utøvere.
Med vennlig hilsen
Erik Vadholm
Styreleder