Utdanning- og forskningskomiteen, Kontroll- ogt konstitusjonskomiteen, Justiskomiteen, Kommunal- og forvaltningskomiteen, Familie- og kulturkomiteen
Skogfinneforeningen viser til fremlagte statsbudsjett for 2026 og vil med dette gi noen betraktninger om de poster som vedrører nasjonale minoriteter. Dette gjelder i hovedsak budsjettforslagene for Kommunal- og Distriktsdepartementet (KDD), Kultur- og likestillingsdepartementet (KUD). Klima- og miljødepartementet (KLD), Justisdepartementet (JD) og Kunnskapsdepartementet (KD) har pr. d.d. iverksatt prosesser som i en viss utstrekning ivaretar Stortingets intensjon med vedtakene fra 12. november i 2024. Ny kulturmiljølov, vurdering av endring av navneloven og utredning av innhold og organisering av nasjonalt kompetansesenter er deler av dette.
Skogfinneforeningen ser frem til både å bli konsultert i den videre fremdriften av disse sakene og er spent på resultatet for den skogfinske minoriteten.
I Stortingets vedtak 12. november 2024 hvor Stortinget fattet en rekke vedtak knyttet til Sannhets- og forsoningskommisjonens forslag fra 2023, ble det gjort klart fra Stortingets side at vedtakene skulle følges opp med rapportering i forbindelse med budsjettproposisjonen hvert år, første gang i 2025 (for 2026). Vi registrerer at så har skjedd for flere av vedtakenes vedkommende, men vi undres over at flere departement velger å selv å avslutte rapporteringen etter eget ønske.
Skogfinneforeningen har oppfattet at Stortingets mange vedtak om forsoningstiltak overfor samer, kvener, norskfinner og skogfinner skulle legge til rette for omfattende forsoning over tid. Vi finner det derfor underlig at departementene selv avgjør at rapporteringen avsluttes under ett år etter vedtak og at dette ikke vil bli fulgt opp i senere budsjettproposisjoner.
Stortinget bør selv påpeke at rapporteringen skal skje årlig over tid, slik at Stortinget selv kan bestemme når rapporteringen kan avsluttes og at vedtaket anses gjennomført. For flere av de vedtakene dette gjelder er så ikke tilfelle.
Skogfinneforeningen registrerer at KDD har iverksatt arbeidet med en skogfinsk handlingsplan med søkelys på skogfinsk språk og kultur. Valget av et utdødd språk som del av en handlingsplan som skal ivareta forsoningsvedtakenes formål synes underlig for oss, all den tid språket ikke lenger er i bruk. En vurdering fra professor Trond Trosterud ved UIN understøtter at det vil være svært krevende å blåse liv i dette språket som et dagligspråk. Imidlertid har Skogfinneforeningen tidligere tatt til orde for å utvikle et «rituelt» skogfinsk språk for bruk f.eks. ved kirkelige handlinger o.a., noe som også støttes fra den norske kirkes side. Skogfinneforeningen er representert i referansegruppen for handlingsplanen og vil basere sin deltakelse og tilbakemeldinger i arbeidet med handlingsplanen i henhold til ovenstående når det gjelder språkspørsmålet.
Skogfinneforeningen registrerer at regjeringens budsjettforslag for 2026 ikke inneholder elementer som umiddelbart gir et løft i forsoningsprosessen overfor skogfinnene som nasjonal minoritet. Alle poster som omfatter oss er pris- og indeksregulert, både når det gjelder driftsmidler til Norsk Skogfinsk Museum og tilskuddsmidler til organisasjonene gjennom Kulturdirektoratets budsjett.
Vi tillater oss å minne om at Skogfinneforeningen i tidligere innspill har tatt til orde for en «aktivitetsmillion» til skogfinske formål.
Vi mener at en slik bevilgning vil kunne være utviklings- og gjennomføringsmidler til tiltak som løfter frem skogfinske kultur og historie. Eksempler på dette vil kunne være:
-
Tilskudd til «Silpofestivalen» på Øyermoen i Finnskogen i regi av Minimäki og Unge Skogfinner. Festivalen ble første gang gjennomført i 2024 og har et potensiale for opplevelser og kunnskapsutvikling særlig overfor den yngre aldersgruppen.
-
Støtte til lokale aktiviteter i skogfinske miljøer på hele Østlandet, bl.a. i Aurskog Høland som har et potensiale for utvikling, Hadeland og Land hvor forholdene og motivasjonen ligger til rette allerede i dag, men hvor aktiviteten begrenses av manglende finansiering innenfor dagens tildeling fra Kulturdirektoratet.
-
Utvidelse av markeringen av 21. juni (Skogfinnenes dag) i samarbeid med lokale entusiaster lokalisert til eksiterende museale institusjoner og andre.
-
Informasjonsutvikling og kvalitetssikring i formidling skogfinsk kultur og historie i samarbeid med Norsk Skogfinsk museum.
Ovenstående er bare en rask opplisting av de tiltak som på nåværende tidspunkt er kjent for Skogfinneforeningen og hvor utviklingen av disse er begrenset av manglende finansiering og økonomisk støtte.
Vi er klar over at det også kan søkes støtte på andre poster i Kulturdirektoratet, men viser likevel til at det også i direktoratet er begrensede muligheter til å gi slik støtte i det omfang vi nå ser konturene av.
Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport og Stortinget vedtak i november 2024 har satt et mer tydelig søkelys på skogfinsk historie og kultur og det vil være et positivt bidrag til, og en tydelig oppfølging av Stortingets vedtak dersom det opprettes en søkbar tiltakspost.
Sett fra Skogfinneforeningens ståsted kan posten gjerne inngå i Kulturdirektoratets portefølje, men at Skogfinneforeningen får fullmakt til å sørge for fordeling til aktører og arrangører av tiltakene. Det er også viktig at tildeling og rapportering blir så enkelt at det ikke hindrer aktørene i å søke (minst mulig byråkrati innenfor gjeldende reglementer).
Videre vil Skogfinneforeningen sette søkelys på situasjonen for forskningsmiljøet ved Norsk Skogfinsk Museum, som nettopp har åpnet sitt nye museumsbygg. Det er svært viktig at museet settes i stand til å ta vare på og ikke minst formidle den skogfinske kulturen, med basis i allerede eksisterende forskning og ikke minst utvikle ny kunnskap for fremtiden. Dagens økonomiske rammer gir begrensede muligheter for dette, da det ikke er bevilget tilstrekkelig midler til forskningsbasert produksjon og formidling. Utvikling av innholdet i Stortingets vedtak 16 i innst. 30s (2025/2025) underbygger dette ved at et nasjonalt senter om fornorskningspolitikk og urett nå utredes med midler fra Kunnskapsdepartementet og at arbeidet med innholdet og organiseringen av senteret er lagt til UIN. Dersom kompetansesenteret skal gi mening for skogfinnene må Norsk Skogfinsk Museum ha en tydelig og sterk rolle i denne utviklingen og museet må settes i stand til å bidra til dette, i tillegg til egen forskning og kunnskapsutvikling, jfr. forannevnte stortingsvedtak 22 i samme sak (Innst.30s (2024/2025).
Med de samlinger av gjenstander, foto- og lydmateriale samt all annen innsamlet dokumentasjon av skogfinsk språk og kultur er det innlysende at dette ikke kan gjøres på en faglig forsvarlig måte innenfor dagens budsjettramme for museet. I tillegg er all grunn til å tro at «nyhetens interesse» vil føre til økt besøk på museet i tiden som kommer, antakelig over flere år, slik at en omorganisering fra drift til forskning ikke vil være mulig, og heller ikke ønskelig.
Skogfinneforeningen tillater seg, med bakgrunn i foranstående («aktivitetsmillionen» og flere fagstillinger til NSM) og foreslå en tilleggsbevilgning over Kulturdepartementets budsjett for 2026 med 3 mill. kroner. Det er viktig at disse midlene øremerkes til formålene.
Med vennlig hilsen
Erik Vadholm
Styreleder