Skogfinnene i Oslomarka

    Nordmarka, Finnerud. Widerøe 1949.

    I følge finnemanntallet fra 1686 bor det på dette tidspunktet folk av finsk herkomst på følgende plasser innenfor Oslos kommunegrenser:

    • Grøttum
    • En bråte under Grøttum (kanskje det som nå kalles Grøttumsbråten?)
    • Venner
    • Lille Sandungen
    • Lyse
    • Hakkloa
    • Rottungen

    I følge muntlig tradisjon skal det også være flere steder rundt Oslo hvor det skal ha bodd folk av skogfinsk herkomst. Dette gjelder blant annet Pipenhus, Hullet, Brenna, Slora, Ramberget, Aspeskog, Løkkeberg og Finnerud i Sørkedalen og Burås, Sinober, Nordskogen, Sørskogen, Lilloseter og Badstubråten i Lillomarka.

    Hakkloa 1966.

    Stedsnavn kan også gi en indikasjon på skogfinsk historie på noen av plassene i Oslomarka. Finnerud, Katnosa og Kattisa er eksempler på stedsnavn som kan peke mot beboere med finsk herkomst, samt stedsnavn som tyder på svedjebruk (som Brenna, Brennåsen osv.). Svedjenavn som inneholder ledd som svea, bråten eller brenna er imidlertid problematiske å bruke som kilde alene, ettersom disse navnene kan også vise tilbake på norske svedjer. Nærmere undersøkelser av kildene vil derfor være nødvendig for å avgjøre om hva slags svedjebruk som foregikk på stedet.

    Der de skriftlige kildene er mangelfulle kan kanskje arkeologien bidra med svar. Den skogfinske kulturen etterlot seg ulike arkeologiske spor- deriblant tufter, spor etter svedjebruk og finnegraver. Bevarte spor etter svedjer vil være lag med trekull rett under dagens markoverflate, og pollenkorn fra kornet som en gang vokste i svedja. På den måten kan man både få en ca datering av svedjebruken og en indikasjon på hva som ble dyrket her. Dyrking av svedjerug i barskogaske er typiske trekk ved skogfinske svedjer.

    I løpet av de siste årene har Byantikvaren i Oslo foretatt arkeologiske undersøkelser av to ulike plasser med mulig tilknytning til skogfinsk kultur. Den ene plassen er Kattisa ved Nøklevann, der det ved neddemming av vannet ble gjort funn av nettopp kattiser. Kattise er finsk for et bestemt fiskefangstsystem, og i Norge ser utbredelsen av slike fiskefangstsystemer i grove trekke å sammenfalle med den geografiske utbredelsen av finnebosetningene på Østlandet fra 1600-tallet og utover. 

     

     Figur 1 Kattise fra Nøklevann ved husmannsplassen Kattisa. Illustrasjon: Norsk maritimt museum

     

    Den andre plassen er Finnerud i Sørkedalen. Her har Byantikvaren foretatt arkeologisk utgraving av en tuft for å undersøke om det kunne påvises blant annet spor etter finsk byggeskikk, om det kunne la seg gjøre å datere tuften og om det kunne gjøres funn av gjenstandsmateriale som ga informasjon om tuftas funksjon og beboere. Kulturlandskapet rundt med rydningsrøyser og andre spor etter dyrking ble også registrert som del av prosjektet. Prosjektet er ikke ferdigstilt, men tufta er datert til seint 17- og tidlig 1800-tall. Tolkningen av tuften er at det dreier seg om et ganske stort hus (10,5 x 7,5 m) med to rom og ildsted på veggen inne i huset, noe som er en ganske uvanlig rominndeling. Det må videre undersøkelser til for å avgjøre om ildstedet kan ha hatt funksjon som røykovn, som godt kjent i finske røykstuer. I tufta ble det gjort en god del gjenstandsfunn deriblant keramikk, spiseredskaper og fajanse av typen «Pearlware». Denne typen ble produsert i perioden 1779 – 1820, og bekrefter dateringen av tufta til rundt 1800. Utgravningen viste også at huset må ha brent ned en gang i første halvdel av 1800-tallet.

    Det er ingen skriftlige kilder som nevner beboere på Finnerud så tidlig, kanskje fordi plassen først senere fikk dette navnet. På kart over området fra 1825 finnes nemlig ikke noe Finnerud, men derimot Finnehøyden som var navnet på åsen bak plassen. I manntallet fra 1865 nevnes plassen Finnerud første gang, da bebodd av Zacharias Jensen- en av etterkommerne av Zacharias finne fra Grøttum, som nevnes i finnemanntallet fra 1600-tallet. Så tilknytningen til skogfinsk bakgrunn er der, om det ikke er så tydelig i det arkeologiske materialet.

    (Fra Byantikvaren til Peli poikki-arr. 24.10.2020)

    Kortnytt

    Spørsmål til partiene

    Foreningen er nå i ferd med å sende ut en henvendelse til alle partiene før valget, der vi ber dem opplyse hvordan de stiller seg til to sentrale skogfinske krav.

    Les mer …

    Ledig utrederstilling

    Det er ledig en stilling som utreder i Sannhets- og forsoningskommisjonen. Utlysing her: https://www.jobbnorge.no/utreder

    Å finne skogfinnen i seg

    Hun ante ikke at hun var skogfinne. Marte Hallem med skogfinneopphav fra Vera forteller i P2: https://radio.nrk.no/serie/sommer-i-p2/

    Skogfinsk flagg?

    Museet har tatt opp igjen det gamle spørsmålet om et felles skogfinsk flagg. Kvenenes avis Ruijan Kaiku melder dette: https://www.ruijan-kaiku.no/flaggsak

    Medlemsmøte

    Medlemsmøte er fastsatt til lørdag 18. september kl. 17 i Oslo. Silppo på Kaffistova fra kl. 15. Innkalling kommer.

    Historikk

    © 2021 Skogfinneforeningen. Tilrettelagt av 2T&T Nordic