Bildegalleri

    Her finner du bilder fra noen typiske bosettingsområder og temaer relatert til skogfinnepopulasjonen i Norge.

     
     

    Steinsjøen gård ligger på grensa til Østre Toten og består av i alt sju bygninger. Foto: Tom Gustavsen

    Man ser rett ned på Steinsjøen fra gårdstunet. I bakgrunn skimter man Hurdal skisenter. Foto: Tom Gustavsen

     

    Huset til venstre skal brukes av storbonden i årets sesong av Farmen som skal spilles inn på Steinsjøen gård på grensa mellom Hurdal og Østre Toten. Foto: Tom Gustavsen

     

     

     

     

     

     

    De første skogfinnene slo seg ned i Skrukkelia

     

    Fotografiet er fra Knaisetra.

     

     Se også Årbok for Hadeland 2019 i Dokumentarkivet.

    Nordmarka, Finnerud. Widerøe 1949.

    I følge finnemanntallet fra 1686 bor det på dette tidspunktet folk av finsk herkomst på følgende plasser innenfor Oslos kommunegrenser:

    • Grøttum
    • En bråte under Grøttum (kanskje det som nå kalles Grøttumsbråten?)
    • Venner
    • Lille Sandungen
    • Lyse
    • Hakkloa
    • Rottungen

    I følge muntlig tradisjon skal det også være flere steder rundt Oslo hvor det skal ha bodd folk av skogfinsk herkomst. Dette gjelder blant annet Pipenhus, Hullet, Brenna, Slora, Ramberget, Aspeskog, Løkkeberg og Finnerud i Sørkedalen og Burås, Sinober, Nordskogen, Sørskogen, Lilloseter og Badstubråten i Lillomarka.

    Hakkloa 1966.

    Stedsnavn kan også gi en indikasjon på skogfinsk historie på noen av plassene i Oslomarka. Finnerud, Katnosa og Kattisa er eksempler på stedsnavn som kan peke mot beboere med finsk herkomst, samt stedsnavn som tyder på svedjebruk (som Brenna, Brennåsen osv.). Svedjenavn som inneholder ledd som svea, bråten eller brenna er imidlertid problematiske å bruke som kilde alene, ettersom disse navnene kan også vise tilbake på norske svedjer. Nærmere undersøkelser av kildene vil derfor være nødvendig for å avgjøre om hva slags svedjebruk som foregikk på stedet.

    Der de skriftlige kildene er mangelfulle kan kanskje arkeologien bidra med svar. Den skogfinske kulturen etterlot seg ulike arkeologiske spor- deriblant tufter, spor etter svedjebruk og finnegraver. Bevarte spor etter svedjer vil være lag med trekull rett under dagens markoverflate, og pollenkorn fra kornet som en gang vokste i svedja. På den måten kan man både få en ca datering av svedjebruken og en indikasjon på hva som ble dyrket her. Dyrking av svedjerug i barskogaske er typiske trekk ved skogfinske svedjer.

    I løpet av de siste årene har Byantikvaren i Oslo foretatt arkeologiske undersøkelser av to ulike plasser med mulig tilknytning til skogfinsk kultur. Den ene plassen er Kattisa ved Nøklevann, der det ved neddemming av vannet ble gjort funn av nettopp kattiser. Kattise er finsk for et bestemt fiskefangstsystem, og i Norge ser utbredelsen av slike fiskefangstsystemer i grove trekke å sammenfalle med den geografiske utbredelsen av finnebosetningene på Østlandet fra 1600-tallet og utover. 

     

     Figur 1 Kattise fra Nøklevann ved husmannsplassen Kattisa. Illustrasjon: Norsk maritimt museum

    Underkategorier

    Side 1 av 2

    Kortnytt

    Medlemsmøte

    Medlemsmøte er fastsatt til lørdag 18. september kl. 17 i Oslo. Silppo på Kaffistova fra kl. 15. Innkalling kommer.

    Løpeseddel

    Verveløpeseddel er nå tilgjengelig. Del ut der det er mye folk, eller heng opp på tavler og stolper. Bestill fra Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

    Riksantikvaren

     har i årene 2016-2020 prioritert skogfinske kulturminner for fredning. Les om røykstua og fredning av Askosberget her: https://www.riksantikvaren.no/den-skogfinske-roykstua/

    Maridalen

    Foreningen har bedt Byantikvaren i Oslo om å bringe på det rene om noen av de kommunale landbrukseiendommene i Maridalen som det nå skal opprettes nye forpakteravtaler for, kan ha en skogfinsk opphavshistorie. 

    Gottlund

    Vi har anmodet Nasjonalbiblioteket om å skanne C.A. Gottlunds reisebeskrivelser fra Finnskogene 1821 som et viktig kildeskrift for skogfinsk historie. De har sagt ja, og lagt den i skannekøen. 

    Historikk

    © 2021 Skogfinneforeningen. Tilrettelagt av 2T&T Nordic