Bildegalleri

    Her finner du bilder fra noen typiske bosettingsområder og temaer relatert til skogfinnepopulasjonen i Norge.

     
     

    Steinsjøen gård ligger på grensa til Østre Toten og består av i alt sju bygninger. Foto: Tom Gustavsen

    Man ser rett ned på Steinsjøen fra gårdstunet. I bakgrunn skimter man Hurdal skisenter. Foto: Tom Gustavsen

     

    Huset til venstre skal brukes av storbonden i årets sesong av Farmen som skal spilles inn på Steinsjøen gård på grensa mellom Hurdal og Østre Toten. Foto: Tom Gustavsen

     

     

     

     

     

     

    De første skogfinnene slo seg ned i Skrukkelia

     

    Fotografiet er fra Knaisetra.

     

     Se også Årbok for Hadeland 2019 i Dokumentarkivet.

    Nordmarka, Finnerud. Widerøe 1949.

    I følge finnemanntallet fra 1686 bor det på dette tidspunktet folk av finsk herkomst på følgende plasser innenfor Oslos kommunegrenser:

    • Grøttum
    • En bråte under Grøttum (kanskje det som nå kalles Grøttumsbråten?)
    • Venner
    • Lille Sandungen
    • Lyse
    • Hakkloa
    • Rottungen

    I følge muntlig tradisjon skal det også være flere steder rundt Oslo hvor det skal ha bodd folk av skogfinsk herkomst. Dette gjelder blant annet Pipenhus, Hullet, Brenna, Slora, Ramberget, Aspeskog, Løkkeberg og Finnerud i Sørkedalen og Burås, Sinober, Nordskogen, Sørskogen, Lilloseter og Badstubråten i Lillomarka.

    Hakkloa 1966.

    Stedsnavn kan også gi en indikasjon på skogfinsk historie på noen av plassene i Oslomarka. Finnerud, Katnosa og Kattisa er eksempler på stedsnavn som kan peke mot beboere med finsk herkomst, samt stedsnavn som tyder på svedjebruk (som Brenna, Brennåsen osv.). Svedjenavn som inneholder ledd som svea, bråten eller brenna er imidlertid problematiske å bruke som kilde alene, ettersom disse navnene kan også vise tilbake på norske svedjer. Nærmere undersøkelser av kildene vil derfor være nødvendig for å avgjøre om hva slags svedjebruk som foregikk på stedet.

    Der de skriftlige kildene er mangelfulle kan kanskje arkeologien bidra med svar. Den skogfinske kulturen etterlot seg ulike arkeologiske spor- deriblant tufter, spor etter svedjebruk og finnegraver. Bevarte spor etter svedjer vil være lag med trekull rett under dagens markoverflate, og pollenkorn fra kornet som en gang vokste i svedja. På den måten kan man både få en ca datering av svedjebruken og en indikasjon på hva som ble dyrket her. Dyrking av svedjerug i barskogaske er typiske trekk ved skogfinske svedjer.

    I løpet av de siste årene har Byantikvaren i Oslo foretatt arkeologiske undersøkelser av to ulike plasser med mulig tilknytning til skogfinsk kultur. Den ene plassen er Kattisa ved Nøklevann, der det ved neddemming av vannet ble gjort funn av nettopp kattiser. Kattise er finsk for et bestemt fiskefangstsystem, og i Norge ser utbredelsen av slike fiskefangstsystemer i grove trekke å sammenfalle med den geografiske utbredelsen av finnebosetningene på Østlandet fra 1600-tallet og utover. 

     

     Figur 1 Kattise fra Nøklevann ved husmannsplassen Kattisa. Illustrasjon: Norsk maritimt museum

    Områdene langs svenskegrensa blir regnet som skogfinsk kjerneområde, selv om de tidligste bosettingene kom mye lenger vestover. En sentral identitetsmarkør er de årlige Finnskogdagene i Svullrya, Grue Finnskog. Da utropes Republikken Finnskogen der egne regler gjelder.

     

    Åpning av Finnskogdagene 2015 i Svullrya med heising av Republikken Finnskogens flagg.

     

     

    Avslutning på "Spillet om innvandrerne", der omtrent hele bygda er med.

     

     

     Stabbura på Finnetunet.

     

     Smia på Finnetunet i drift under Finnskogdagene.

     

     Ymse gamal husflidsproduksjon blir demonstrert under Finnskogdagene.

     

     

    Fra Åsta Holths hjem Leiråker der Norsk Skogfinsk Museum har opparbeidet en botanisk hage.

    https://www.skogfinskmuseum.no/avdelingene/finnskoghagen-pa-leiraker-1 

    Kortnytt

    Spørsmål til partiene

    Foreningen er nå i ferd med å sende ut en henvendelse til alle partiene før valget, der vi ber dem opplyse hvordan de stiller seg til to sentrale skogfinske krav.

    Les mer …

    Ledig utrederstilling

    Det er ledig en stilling som utreder i Sannhets- og forsoningskommisjonen. Utlysing her: https://www.jobbnorge.no/utreder

    Å finne skogfinnen i seg

    Hun ante ikke at hun var skogfinne. Marte Hallem med skogfinneopphav fra Vera forteller i P2: https://radio.nrk.no/serie/sommer-i-p2/

    Skogfinsk flagg?

    Museet har tatt opp igjen det gamle spørsmålet om et felles skogfinsk flagg. Kvenenes avis Ruijan Kaiku melder dette: https://www.ruijan-kaiku.no/flaggsak

    Medlemsmøte

    Medlemsmøte er fastsatt til lørdag 18. september kl. 17 i Oslo. Silppo på Kaffistova fra kl. 15. Innkalling kommer.

    Historikk

    © 2021 Skogfinneforeningen. Tilrettelagt av 2T&T Nordic