Bli medlem!

 

  

 

 

 

 

Merkedag 2023

Om to år er det 200 år siden C.A. Gottlund dro til kongen i Stockholm med et følge på 6 norske og 6 svenske skogfinner for å be om noen særskilte tiltak for den skogfinske befolkningen på begge sider av grensa. De hadde med seg en petisjon underskrevet av 600 skogfinner. De ønsket bl.a. å få opprettet et eget finskspråklig prestegjeld. (Se Magnus Bernhardsens masteroppgave i Dokumentarkivet, s. 14–15.)
Men dette var for sterk kost for kongen. Det var rent ut sagt opprørsk, og delegasjonen, som kom fram til Stockholm 21. april 1823, fikk døra smelt igjen. Om dette skriver professor Einar Niemi: 
   "Gottlund-opprøret er et unntak, der den etniske dimensjonen spilles nærmest dramatisk ut, som et av de tidligste etniske "opprør" i skandinavisk historie."

Kan vi ha en jubileumsfeiring i sikte her?

Og peker ikke 21. april seg med dette ut som "Skogfinnedagen"?

Sannhetskommisjonen og det skogfinske

Foreningen har sendt brev til Sannhets- og forsoningskommisjonen og pekt på bl.a. behovet for prioritering av det skogfinske i kommisjonsarbeidet, samtidig som vi ber om et møte i Osloområdet:

Til Sannhets- og forsoningskommisjonen/Fra Skogfinneforeningen, 25. mars 2021

Skogfinneforeningen har nå eksistert et par måneder, og folk melder seg inn praktisk talt daglig. Koronasituasjonen har gjort det vanskelig å ha en god og uttømmende dialog med medlemmene, men kontakten vi har hatt viser at usynliggjøring, tvangsfornorsking og navnenekt er viktige tema som medlemmene ønsker å melde inn til kommisjonen.

Sannhets- og forsoningskommisjonen

I dette radiointervjuet forteller Dagfinn Høybråten om opprettelsen av Sannhets- og forsoningskommisjonen og arbeidet deres med å avdekke virkningene av fornorskingspolitikken overfor samer, kvener og skogfinner.

Mange har lite kjennskap til dette. Vi oppfordrer alle som har noe å fortelle, om å kontakte kommisjonen. Mange av våre medlemmer har allerede gjort det.

Hør radiointervjuet her.

Kommisjonen kan kontaktes via e-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.. De har egen nettside her: https://uit.no/kommisjonen

Spilles ut på sidelinja

Statssekretær Raymond Robertsen i Kommunal- og moderniseringsdepartementet svarer i Klassekampen 13. mars på kritikken som ble reist mot departementets håndtering av de nasjonale minoritetene i Telemarksforskings rapport "Kulturell berikelse – politisk besvær". Han synes ikke det er nødvendig med mer medbestemmelse for minoritetene.
Les oppslaget her: https://klassekampen.no/utgave/2021-03-13/spilles-ut-pa-sidelinja

Både forskingsrapporten og Stortingsmeldinga som svarer på den, og som nå skal behandles i Stortinget, finner du i vårt Dokumentarkiv. 

Skogfinneforeningen svarer:

DEN PATERNALISTISKE STATEN
Med sitt forsvar for Stortingsmelding 12 og avvisning av Telemarksforsknings kritiske rapport, viser statssekretær Raymond Robertsen i Kommunal- og moderniseringsdepartementet at storsamfunnets paternalisme overfor de nasjonale minoritetene lever i beste velgående etter flere hundre år (Klassekampen 13. mars 2020).

Fornorskingspolitikken

(Innsendt) 

Som et ledd i fornorskninga ønsket myndighetene at skogfinnene skulle bli til nordmenn. Finsk, kvensk og samisk språk, kultur og identitet skulle vike for det store nasjonsbyggingsprosjektet.

 Skolen hadde en sentral rolle i arbeidet med å «gjøre finner til folk», og holdningene i samfunnet gjorde det nok heller ikke så lett å være skogfinsk. Rasebiologiske undersøkelser som tok sikte på å bevise at finnene var et underlegent folk, speiler holdningene som var knyttet til skogfinsk identitet og kultur tidlig på 1900-tallet.

Skogfinske bosettinger på Østlandet

 

 Skogfinnene dro ganske langt innover i Norge da de først kom til landet. De eldste bosettingene kom i Hurdal/Skrukkelia ca 1650. Det var altså ikke slik at de først slo seg ned nær grensen og deretter gradvis flyttet vestover. Det var for utrygge tider i grensestrøka tidlig på 1600-tallet.

På kartet er de eldste kjente bosettingene markert med rødt, og man ser en sterk konsentrasjon fra Hadeland og sørover mot Drammen. De svarte er boplasser registrert ved Finnemanntallet i 1686. Dette betyr at det har vært et betydelig skogfinsk befolkningsinnslag i det sentrale østlandsområdet for 350 år siden.

Nasjonal minoritet

 I Stortingsmelding 12 (2020-2021) fra regjeringa står det:

"Norge ratifiserte i 1999 Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter (rammekonvensjonen)."

"Det internasjonale minoritetsvernet bygger på ikke-diskrimineringsprinsippet og prinsippet om likebehandling. Det betyr at statene er forpliktet til å arbeide for at de nasjonale minoritetene blir likestilt med majoritetsbefolkningen, både formelt og i praksis. I dag er i stor grad de formelle rettighetene til de nasjonale minoritetene på plass i Norge. En utfordring er imidlertid at disse rettighetene ikke alltid følges opp i praksis."