Wenche Blomberg
Hadeland
Lunner har et svært aktivt historielag, og vi legger ut årsmeldinga deres for 2022. Last ned her ...
Her finner du tekster og bilder fra noen typiske bosettingsområder og temaer relatert til skogfinnepopulasjonen i Norge.
Artiklene vises med nyeste først. Du kan også klikke på en områdekategori for å avgrense.
Wenche Blomberg
Fortell …
(Foto: Åse Berg)
PÆTTKÆRJ.... Bestefar Albert Berg begynte på sine eldre dager å flette "pættkærjer". Disse korgene var i vanlig bruk "i gamle dager" til å frakte høy, mose og andre ting et småbruk hadde behov for. Albert lærte kunsten å flette av sin far Ole Olsen Berg, og utgangspunktet for korga var rettkløyvd furu som ble spikket til tynne fliser som kunne flettes sammen. Riktig furuvirke ble plukket ut ved at han banket på treet med økshammeren for å høre om det var vridd eller rettkløyvd.
Bildet viser Albert på sin Safir moped - ut for å selge et pættkærj til en kunde, ca. midt på 1970-tallet. Bestemor Karoline følger med på trappa i Vellingroa, Grinder.
Bildet viser Albert på sin Safir moped - ut for å selge et pættkærj til en kunde, ca. midt på 1970-tallet. Bestemor Karoline følger med på trappa i Vellingroa, Grinder.
(Fra Ove Berg, Svullrya.)
["Kærj" er solørsk for "korg", men hva betyr "pætt"? Kan noen opplyse oss? Red.]
Wenche Blomberg
Fortell …
Bestefar fortalte om de første finnene som slo seg ned ved Hvitsanden i Romedal, på 1600-tallet. Det skulle være to brødre. De ble uenige om noe, og begynte å slåss. Det endte forferdelig, med at den ene drepte sin bror med kniv.
Der blodet rant utover, ville det ikke lenger gro gras. Derfor heter det fremdeles Hvitsanden...
Min bestefar (mors far) Ole Kristen Auden Wang fortalte om vår skogfinske bakgrunn, men bestemor syntes ikke det var noe å snakke om.
Bestefars far var fra Hvitsanden ved Harasjøen i Romedal, nå Stange kommune. Han kunne føre slekten sin helt tilbake til 1600-tallet, da de var innvandret østfra.
Jeg lyttet med interesse til bestefars fortellinger. Først i voksen alder forsto jeg at "skogfinn" fremdeles kunne være et begrep og en identitet.
Hilsen Sigrid Monsen Alvestad.