KATNOSA - også en perle i Nordmarka og i søndre del av Lunner Kommune.
KATNOSA - også en perle i Nordmarka og i søndre del av Lunner Kommune.
En varm og solrik dag i juli i år gikk dagens tur til områdene ved Katnosa. Sannsynligvis et av de mest kjente stedene i Nordmarka, og som mange har et forhold til.
Spesielt skiløpere har i årevis stoppet ved stedet for å få forfriskninger og en ekte nordmarksvaffel. I de senere år er imidlertid serveringsstedet flyttet til Sandvikshytta nede ved vannkanten.
Som så mange plasser i Nordmarka er muligens plassen Katnosa også en opprinnelig finneplass, som senere ble opparbeidet på nytt omkring 1800 av den første oppsitter. Plassen var på sitt største på ca 80 dekar.
Navnet Katnosa kan ha sitt utspring i en spesiell fangstmetode for fisk, kalt kattis.
En gammel fiskemetode hvor fisken, ved hjelp av oppsatte pinner, ble ledet inn til et sted hvor de ikke kunne komme ut igjen. Kjent som også en finsk fiskemetode.
Men allerede før en eventuell finneinvandring på stedet, var sannsynligvis Katnosa-setra etablert (kjentmannspost i 2008). Det var Hadelandsgårdene Løken, Ulven og Steinerud som hadde seterrett.
Opprinnelig hadde også gården Brattvold seterrett, men solgte seg ut i 1757 ifm salget av Katnosa-skogen til Nordmarksgodset.
Katnosa-skogen var en stort skogsområde som i hovedsak var avgrenset av Katnoselva ned til Målfossen, fulgte deretter senere fylkesgrense over Kjerkeberget og videre til sydenden av vannet Sandungskalven. Deretter daværende grense mot Hadelands-almenningen, via Kalvtjern, Båhus, Brandtjern og opp til Elgstøa. Deretter Fyllingen og tilbake til Katnosa-vannet.
Fjøset på setra brant ned før krigen, mens størhuset stod helt til 1956, og ble utleid i en periode. Bilde # 4, et gammelt oversiktsbilde (Nasjonalbiblioteket), vises størhuset øverst på setervollen.
Hvis man går "blåstien" mot Elgstøa, vil man finne rester etter setra til venstre for stien, i enden av hogstfeltet. Bilde # 5 viser rester av grunnmur og bildet # 6 viser der den opprinnelige setervollen lå. Mange rydningsrøyser kan sees i aktuelt landskap.
Den første bruker på Katnosa skal ha vært Lars Pedersen, fram til 1818, og deretter 2 brukere.
Den første bruker av Katnosa-slekta var Magnus Olsen Katnosa, fra 1869. I alt var 3 generasjoner av Katnosa-familien oppsittere fram til 1948.
Flere kjente personer skal holdt til på Katnosa. Fridtjof Nansen pleide å holdt til på Katnosa i dagevis for å trene til sine ekspedisjoner. Lauritz Bergendahl bodde i skogvokterboligen i 4 år.
Nytt hus ble bygget i 1905, grunnet behovet for større plass til barnerike familier (8 barn i de to første Katnosa-familiene).
Skogvokterboligen, som ligger bak hovedhuset, ble fornyet i 1915.
Jeg husker godt Karsten G, en arbeidskollega til min far. Karsten var kjent for sin enkle livsstil i sin tømmerhytte (Sandvikshytta), og for sitt store arbeidstempo. Men en gang i blant når tilstrekkelig kapital var opparbeidet, dro han til Oslo, hvor alle pengene ble benyttet til "piker, vin og sang". Spesielt ble han kjent etter at Erik Bye dro opp til han og laget et radiointervju om hans livsstil. Karsten sitt motto var: "Jeg arbeider best når begge punga er tomme".
Katnosa fikk først veiforbindelse på 1920-tallet.
Da Magnus Katnosa døde i 1911, ble kista slept i kløvveien over Båhus og videre til Daltjuven, der det var opparbeidet vei til Stryken ifm tunnelutbyggingen.
Egil Aabel beskriver dette i sin bok om "Nordmarksfolk", se
https://www.nb.no/items/ca351c965bcc71746f3ed5e44cce834f...
Katnosa-plassen var også et viktig område under krigen, ved at det ble opprettet et sted for Milorgstyrkene.
Både hovedhuset og skogvokterboligen er nå bortleid som ferieboliger
For mer info Katnosa, anbefales å lese om plassen i Egil Aabels bok "Nordmarksfolket" som er fritt tilgjengelig på Nasjonalbibliotekets nettside;
https://www.nb.no/items/ca351c965bcc71746f3ed5e44cce834f...
Gunnar Sannerud