Hurdalsordføreren hilser

Moltzau ordf.

Ordfører i Hurdal Paul Johan Moltzau.

Sannhets- og forsoningskommisjonens møte på Hurdalsjøen hotell 23. sept 2022

Jeg vil først takke for invitasjonen og si at det er både en ære og glede å ønske velkommen til Sannhets- og forsoningskommisjonen - og til alle øvrige frammøtte.

Jeg må innrømme at jeg nok ikke var godt nok bevisst kommisjonens arbeid, heller ikke at skogfinnene var tatt med i kommisjonens mandat før jeg traff representantene (Wenche Blomberg) fra Skogfinneforeningen ifm Kulturminnedagen på Gjøding gård sist høst. Men den 9. mai 2019 innfortolket kommisjonen også skogfinnene i mandatet. Granskningens formål er å legge grunnlag for anerkjennelse av samers og kveners/norskfinners og altså skogfinners erfaringer i møte med norske myndigheters politikk, og de konsekvensene disse erfaringene har hatt for dem som grupper og individer.

Kort fortalt er mandatet deres å kartlegge hva myndighetene har ført av politikk overfor blant annet skogfinner, -effektene av dette og hva som kan rette opp evt urett. Jobben skal være gjort 1. juni 2023.

Her i bygda har vi absolutt et forhold til finneinnvandringen, for den er en viktig del av kulturen vår, og jeg tror, uten å ha annen empiri akkurat nå enn magefølelse, at de fleste hurdøling-slekter nok har ispedd skogfinske aner. Selv har jeg på morsida opphav fra området mellom Gjødingsæter og Bjørtomt i Skrukkelia som etter all sannsynlighet er en gammel finneplass; Fjellhammaren. Så fant jeg meg også en livsledsager med farside fra Skrukkelia. Det er ikke umulig at det det også der finnes finske aner 😊 Og badstue er vi glad i begge både svigerfar og jeg.  

Lokale historier sier at vi faktisk hadde de første finske innvandrere allerede på slutten av 1620 tallet, før Finnskogen fikk navnet sitt.  Vi har også et annet viktig tegn i bygda som sikrer at vi tar vare på sporene av skogfinsk bosetting. Hele Skrukkeli-dalføret er registert som KULA område.  

Målet med prosjektet Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse (KULA) er :

  • å få oversikt over landskap av nasjonal kulturhistorisk interesse i alle landets fylker
  • å bidra til økt kunnskap og bevissthet om landskap i kommuner og relevante sektorer
  • å gi tidlige og tydelige signaler fra kulturminneforvaltningen om hvilke landskap arealplanleggingen må ta særlig hensyn til

I registret og rapporten fra Akershus er det første omtalte området Skrukkelia ,-der vi kan lese blant annet;

«I Skrukkelia regnes de fleste gårdene eller plassene som finneplasser. De første skogfinnene kom til Skrukkelia så tidlig som på 1630-tallet. Da hadde området ligget øde siden middelalderen, så skogsområdene var fylt med ressurser. På de mange ødegårdene fra middelalderen var jorda lett å ta opp igjen, og det var først og fremst her finnene valgte å bosette seg. Ut fra skriftlige kilder kan det se ut som det var tidligere skogfinsk bosetning i Skrukkelia enn på Finnskogen. Dette kan ha sammenheng med at det i denne perioden var krig med Sverige, og at grenseområdene derfor ikke var egnede for bosetning. Skogfinnene spilte en viktig rolle i oppdyrking og befolking av flere grender i Hurdal. I starten drev de svedjebruk, men mye tyder på at de i Hurdal raskt gikk over til lokale driftsmåter og endret byggeskikk. Det er ikke påvist rester etter finsk tun-struktur eller finsk byggeskikk i de bevarte tuftene. Andre tradisjoner ble beholdt og gitt videre, for eksempel er fletting av bjørkenever et lån fra finnekulturen. Finnene har satt dype spor i bygdas historie og er stamfedre og stammødre for en stor del av dagens hurdølinger.»

Så det er altså ingen tvil om at skogfinnene har satt markante spor etter seg i kulturen vår. Selv om jeg opplever oss som stolte av, heller enn brydd, over vår skogfinske kulturarv er jeg kanskje for ung til å konkludere her. Jeg er åpen for at andre og tidligere generasjoner kan ha hatt negative opplevelser, - selv om jeg ikke håper det.

Nå ser jeg fram til å høre fra kommisjonen og håper lokale fortellinger fra våre egne innbygger kan tegne et enda mer komplett bilde og bidra til kommisjonens arbeid på en god måte, men også bidra til å komplettere vår egen lokalhistorie i bygda.

Takk for meg!