Lokalhistorisk

Her finner du tekster og bilder fra noen typiske bosettingsområder og temaer relatert til skogfinnepopulasjonen i Norge.

 
 

Hytjanstorpet og Sollien fredes

To nye finnebruk i Grue kommune befinner seg nå i siste stadium av en fredningsprosess. 

Høringsfrist 15. august.

https://innlandetfylke.no/fredning_hytjanstorpet_Sollien

Les også intervjuet med Jan Storberget i Solungavisa:
https://nomedia.tenfifty.io/Jan-Storberget

Riksantikvaren

 har i årene 2016-2020 prioritert skogfinske kulturminner for fredning. Les om røykstua og fredning av Askosberget her: https://www.riksantikvaren.no/den-skogfinske-roykstua/

Finnskogen - Solør

Områdene langs svenskegrensa blir regnet som skogfinsk kjerneområde, selv om de tidligste bosettingene kom mye lenger vestover. En sentral identitetsmarkør er de årlige Finnskogdagene i Svullrya, Grue Finnskog. Da utropes Republikken Finnskogen der egne regler gjelder.

Skogfinnene i Oslomarka

I følge muntlig tradisjon skal det også være flere steder rundt Oslo hvor det skal ha bodd folk av skogfinsk herkomst. 

Jordkottet

 

Av Bjørn Sandberg

Jordhuset - det første husværet - på finnebruket Gjødingseterenga. På bildet er lokalhistoriker Åsmund Bjørhus (1924-2020) som var meg med på mange GPS-registreringer.

Innvendige mål i rommet er 4.30 x 3,10 m. Det første husværet til skogfinnene var antakelig “bustegrana” der stokkvarmen var plassert ved en stein som kastet strålvarmen tilbake. Her ble det også varmet flate steinheller som ble stukket inn under måsafellen under sengeleiet. Seinere ble det hus av jord og tre, alt etter tida som sto til rådighet. Raskeste måten å komme under tak før frost og vinter satte inn, var å lage ei jordkoie med ildsted midt i rommet. Koia ble gravd inn i en bakkeskråning med vegger av jord og stein, og kanskje et par-tre tømmervarv på toppen, og med røykåpning i taket. Vi antar at mange finner bodde i slike jordhus til de hadde fått laftet seg opp ei tømmerstue. På flere finneplasser i Hurdal finner vi fortsatt spor av slike jordkoier – lokalt kalt “jordkott”. Mange er gjenraste, men enkelte er fortsatt godt synlige.

 

Finne-historier frå Hurdalen

Tidlig innlandsbosetting:

Det var tidligere gjengs oppfatning at dei fysste skaufinna bosette seg på Finnskauen og så spredte seg utover derifrå. Men nyere forskning viser at innlandsbosettinga skjedde før den  faste bosettinga i grensetraktene. Detta skyldtes hovedsakelig Hannibalfeiden (1643-1645)  der det stadig var overfall og raid på begge sider ta riksgrensa.

Hurdal

Årets sesong (2021) av Farmen som skal spilles inn på Steinsjøen gård på grensa mellom Hurdal og Østre Toten.

Skogfinner i Buskerud

Hva vet arkeologene om skogfinsk bosetting i Buskerud? 

Her presenteres resultater fra arkeologiske undersøkelser som er gjort av Viken fylkeskommune. 


Ellen Anne Pedersen, født 1952 i Tune i Østfold. Arkeolog med fossile jordbrukslandskap fra jernalder og middelalder som spesialfelt. Ansatt ved Viken (tidligere Buskerud) fylkeskommune og har siden 2017 vært opptatt av skogfinnenes landskap.

 

Les artikkelen her

 

Folkeopplysning i Hole

Holedagen, Rune 

Skogfinneforeningen var til stede på Hole-dagen på Ringerikes museum søndag 12. juni. Alle som kom, måtte innom vår stand!
Holedagen, Camilla

Holedagen 22
Leder Rune og sekretær Camilla drev iherdig folkeopplysning hele dagen. Det var mange som ikke visste om den omfattende finnebosettinga i vestbygdene, og kartet vårt måtte alle bortom og saumfare.

Retthella: Skaufinndag på Krokskogen


Lørdag 26. juni arrangerte Hole historielag sin årlige "Retthelladag" på setra Retthella. Årets tema var skogfinnene, og Skogfinneforeningen var sterkt til stede i praktfullt sommervær på Krokskogen. 

Nordmarka/Krokskogen

  Finneplassen Stubdal, Krokskogen.

Hakkloa

Beskrivelse av Hakkloa fra Oslo byleksikon: Hakkloa

Finnerud i dag

Den gamle finneplassen innerst i Sørkedalen er stadig i drift: Les mer på Facebook

Maridalen

Foreningen har bedt Byantikvaren i Oslo om å bringe på det rene om noen av de kommunale landbrukseiendommene i Maridalen som det nå skal opprettes nye forpakteravtaler for, kan ha en skogfinsk opphavshistorie. 

Skogfinnekveld på Gran

Sløtte,Schanke,BuanSkogfinnenes historie på Hadeland blir illustrert ved musikk, kåseri og sang. Per Schanke, Gisle Sløtte og Stein Buan musiserer omkring finneinnvandring. Hadelands folkemuseum kl. 19 onsdag 15. juni.

Mylla

GJENOPPDAGELSESFERD:

Har vært på gamle skaufinnetrakter i dag (7/8-21).

Katnosa i Nordmarka

KATNOSA - også en perle i Nordmarka og i søndre del av Lunner Kommune. 

Østbråten i Nordmarka

Østbråten          
Østbråten/Østbråtan - en perle i Nordmarka og i Lunner Kommune

Av Gunnar Sannerud (foto 1, 4, 5 og 6)
 
En fin solskinnsdag gikk turen til Østbråten, en av Nordmarkas høyestliggende tidligere boplasser, beliggende mere enn 500 moh. En fin plass, men kanskje ikke så kjent som sin nabo, Katnosa.
Navnet tyder på at plassen opprinnelig er ryddet ved bråtebrenning, dvs sannsynligvis en opprinnelig finneplass ifra 1600-tallet.

Om Snellingen, svedjedrift og skogfinnene på Østlandet

Tidsskriftet Primitive tider har publisert en serie podcaster under tittelen "Arkeologi på rappen". I denne podcasten orienterer Ingunn Holm hos Riksantikvaren grundig om svedjing med utgangspunkt i undersøkelser bl.a. på Snellingen i Lunner kommune. 
https://soundcloud.com/svedjing-minoritetsprosjektet-Snellingen

Hadeland

De første skogfinnene slo seg ned i Skrukkelia.

Fotografiet er fra Knaisetra.