Alle som kjenner skogfinsk tilhørighet, og/eller stiller seg solidarisk med skogfinnenes sak, støtter formålsparagrafen og betaler kontingent, kan bli medlem.
Det er midler igjen på statsbudsjettet for i år til stedsnavninnsamling, en ordning som forvaltes av Språkrådet. Historielag og andre som har interesse og kapasitet til et slikt prosjekt i sitt område, bør se nøyere på veiledningen her: https://www.sprakradet.no/stedsnavninnsamling
Skogfinske stedsnavn er nå nevnt spesielt i utlysingsteksten etter at vi klaget på usynliggjøring. Vi håper dette er et arbeid som kan komme i gang i bygdene vest for Glomma – dette er jomfruelig mark!
To nye finnebruk i Grue kommune befinner seg nå i siste stadium av en fredningsprosess.
Høringsfrist 15. august.
Lokalmat er in!
Nå er det mulig å få kjøpt spann med silppo på Joker´n i Svullrya.
https://www.isolor.no/2021/silpo.til.salgs
Den som disponerer noen kvadratmeter jord, kan jo prøve seg på tilbudet fra Tørberget historielag.
I følge Romerikes blad 25.5.21 skal en ny sesong av TV-serien "Farmen" spilles inn på Steinsjøen gård i Hurdal, på grensa til Østre Toten. Dette var tjukkeste skogfinneland midt på 1600-tallet. Innspillingen skal foregå i perioden 22. juli til 4. oktober.
Om eiendommen skriver avisa videre:
Poteter er også en viktig bestanddel i tradisjonskosten. En variant over temaet "motti og flesk" er "ræsperisk" eller "pannerusk", der raspa potet erstatter skrädmjølet.
Beskrivelse her: https://odalsportalen.no/pannerusk
I forbindelse med visningen av dokumentarfilmen "Fremmed blod" av Marte Hallem på NRK i vår, ble det kjent at rasebiologene på 1930-tallet grafset i skogfinnene også. En av dem sammenliknet skogfinnene med orangutanger. Les saken her.https://www.nrk.no/innlandet/rasebiologer-forsket-pa-norske-skogfinner
Tidsskriftet Primitive tider har publisert en serie podcaster under tittelen "Arkeologi på rappen". I denne podcasten orienterer Ingunn Holm hos Riksantikvaren grundig om svedjing med utgangspunkt i undersøkelser bl.a. på Snellingen i Lunner kommune.
https://soundcloud.com/svedjing-minoritetsprosjektet-Snellingen
Informasjonsnettverket Finnsam, som også har mange aktive med fra Norge, er i gang med å lage flere dokumentarfilmer om ulike skogfinske svenske bygder.
Vi merker oss også at Uutiset-avdelingen i Sveriges Television SVT de siste månedene har viet skogfinnene stor oppmerksomhet i sine programmer, som går ukentlig på SVT2. Informasjonen er viktig også for oss.
https://www.svt.se/nyheter/uutiset/finnsam-filmer
Dikteren Thor Sørheim deler denne teksten med oss. Den ble framført av ham både på Peli poikki-kvelden i oktober 2020, og ved demonstrasjonen som museumsaksjonen gjennomførte utafor Kulturdepartementet i desember 2016.
INGEN VISDOM UTEN MUSEUM
Da Fisker’n fra Midtbu ved Høversjø i Hurdal
så at det sto en mann inne på land og viftet med øksa,
27. april holdt kulturkomitéen på Stortinget videohøring om Museumsmeldinga. Foreningen sendte inn høringsnotat og deltok dessuten muntlig i møtet.
Høringsnotat fra Skogfinneforeningen:
Skogfinneforeningen ble stiftet 26. januar 2021 og nærmer seg allerede et hundretalls medlemmer. Foreningens formål er ”å fremme skogfinners identitet, rettigheter og deltakelse som nasjonal minoritet, synliggjøre deres historie og kultur, arbeide for revitalisering av språk, og ellers ta opp saker som er forbundet med dette.”
Styrking av Norsk Skogfinsk Museum (NSM) er derfor en kjernesak for foreningen.
Republikken Finnskogens regjering melder i dag at Finnskogdagene 2021 utsettes til 3.-5. september.
FINNSKOGUTSTILLINGEN
holdes likevel til fastsatt dato 9.-11. juli i Svullrya.
Nå er også svenske skogsfinner i gang med å organisere seg. https://www.svt.se/nyheter/uutiset/forbundet-skogsfinnars-intressen-i-sverige-grunda
Rökstugan i Purala, Östmark.
En gjennomgang av den nye foreningens intensjoner finner du her: https://www.minoritet.se/nyforening
Nettverket Nasjonale minoriteter i Norge slår fast at Stortingsmelding 12 som vedtas i morgen er et tilbakeskritt for minoritetene.
Minoritetsorganisasjonene satte sin lit til at Stortingets Kommunal- og forvaltningskomité ville ta hensyn til innspillene de kom med. Men det skjedde ikke. I stedet ber komitéen Stortinget om å vedta meldingen uten endringer.
Dermed blei skuffelsen enda større.
– Jeg reagerer på at de slutter seg til en stortingsmelding som legger til grunn at medbestemmelse ikke er nødvendig for å oppnå effektiv deltakelse. Det sier leder i Norske kveners forbund, Kai Petter Johansen.
Dialogen mellom nasjonale minoriteter og myndighetene har vært dårlig tidligere. Johansen mener den blir neppe styrka som følge av denne stortingsmeldingen.
Om to år er det 200 år siden C.A. Gottlund dro til kongen i Stockholm med et følge på 6 norske og 6 svenske skogfinner for å be om noen særskilte tiltak for den skogfinske befolkningen på begge sider av grensa. De hadde med seg en petisjon underskrevet av 600 skogfinner. De ønsket bl.a. å få opprettet et eget finskspråklig prestegjeld. (Se Magnus Bernhardsens masteroppgave i Dokumentarkivet, s. 14–15.)
Men dette var for sterk kost for kongen. Det var rent ut sagt opprørsk, og delegasjonen, som kom fram til Stockholm 21. april 1823, fikk døra smelt igjen. Om dette skriver professor Einar Niemi:
"Gottlund-opprøret er et unntak, der den etniske dimensjonen spilles nærmest dramatisk ut, som et av de tidligste etniske "opprør" i skandinavisk historie."
Kan vi ha en jubileumsfeiring i sikte her?
Og peker ikke 21. april seg med dette ut som "Skogfinnedagen"?
Medlemsmøte er fastsatt til lørdag 18. september kl. 17 i Oslo. Silppo på Kaffistova fra kl. 15. Innkalling kommer.
Verveløpeseddel er nå tilgjengelig. Del ut der det er mye folk, eller heng opp på tavler og stolper. Bestill fra Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den..
har i årene 2016-2020 prioritert skogfinske kulturminner for fredning. Les om røykstua og fredning av Askosberget her: https://www.riksantikvaren.no/den-skogfinske-roykstua/
Foreningen har bedt Byantikvaren i Oslo om å bringe på det rene om noen av de kommunale landbrukseiendommene i Maridalen som det nå skal opprettes nye forpakteravtaler for, kan ha en skogfinsk opphavshistorie.
Vi har anmodet Nasjonalbiblioteket om å skanne C.A. Gottlunds reisebeskrivelser fra Finnskogene 1821 som et viktig kildeskrift for skogfinsk historie. De har sagt ja, og lagt den i skannekøen.
